Om 17. mai

Da er visst 17. mai, Norges nasjonaldag, rett rundt hjørnet. Og atter en gang oppstår det diskusjoner om det skal tillates å vifte med andre flagg enn det norske.
Burde det ikke være en selvfølge at man skal kunne bruke hvilket flagg man selv ønsker, eller i det minste flagget som tilhører ens egen nasjon? Norge er et flerkulturelt samfunn. Er det noe vi skal være flau over, og prøve å skjule? Er det sånn at nisseluenasjonen Norge kommer til å gå til grunne dersom det dukker opp et dansk eller palestinsk flagg i toget?
Hvis den Norske kulturen er så skjør og stakkarslig at vi ikke kan tåle et og annet utenlandsk flagg i 17. mai-toget, er den uansett ikke noe å ta vare på, spør du meg.

Overvåkningssamfunnet

Det finnes overvåkningskameraer overalt. Hver gang du trekker bankkortet ditt, gir du beskjed om hvor du er. Så lenge du har mobilen din med deg, og den er skrudd på, kan man finne ut ganske nøyaktig hvor du er, og det er skremmende enkelt å skru på mikrofonen uten at du merker noe ting. De fleste bærbare datamaskiner inneholder både webkamera og mikrofon, og disse kan relativt enkelt skrus på uten at du vet det, i tillegg til at man kan se hvor du er ved hjelp av nettverkskortets addresse og IP-addressen til nettverket du logger på. Er det rart jeg er noe paranoid? Sikkerhetstjenesten har kun lov til å finne fram og bruke denne informasjonen i forbindelse med etterforskning, men man kan jo aldri vite... Vi beveger oss sakte men sikkert inn i et overvåkningssamfunn, der myndighetene vet alt om alle. Jeg regner med det er flere enn meg som synes dette er veldig skummelt. Noe må gjøres, men hva?

Hvorfor revolusjon?

Dette spørsmålet dukket opp i en gruppediskusjon en gang. Det ble litt vanskelig å svare på, helt til vi snudde spørsmålet og spurte hva som er galt med verden per i dag. Det er krig og elendighet, urettferdighet, dumme politikere, rasisme, homohets osv osv. Men hva er så grunnen til alt dette? Jo, det er kapitalismen. En del folk ler av meg når jeg snakker om revolusjon. Grunnen til dette er nok at min generasjon har vokst opp i kapitalismen, og det er vanskelig å se for seg noe annet. Folk tyter om at Norge er så godt å bo i. Vi har demokrati og sosialhjelp. Vi har gratis helsetjeneste, biblioteker, skoler og hele pakka. Men kan det egentlig kalles demokrati når det er pengene som regjerer? Kan det kalles god helsetjeneste når det er mange måneder ventetid på en ungdomspsykolog? Kan det kalles god skoletjeneste når den norske skolen har gått fra en plass der man skal lære noe, til et sted der man ikke skal mobbes?
Ok, men hvordan skal Norge (og verden) bli så mye bedre med kommunisme? Jo, kommunismen er et samfunnssystem som er mye bedre utvikla enn hva kapitalismen er. Jeg kan vise til Sovjetunionen og Kina under Mao Zedong. Man nådde aldri kommunismen hverken under Mao eller Stalin, men man kom langt på vei. De økonomiske forskjellene på folk ble utjevna, og analfabetisme ble så godt som utrydda. Det var en del ting som gikk feil, men det er feil vi nå har lært av, og som ikke vil gjenta seg. Jeg har også en teori om at begge disse revolusjonene ble gjennomført for tidlig. Men nå kommer vi snart til å vitne til kapitalismens ende. Har man Lest (utdrag av) Marx' livsverk, Kepitalen, ser man at den stemmer skremmende godt med dagens situasjon. Dagens krise er rekordstor, og den kommer til å bli langvarig. Den har allerede ført til en stor framgang på venstresida i politikken. Folk blir sinte, og mister sin tillitt til politikerne. Dette har vi sett spesielt på Island. Desverre mangler det et kommunistparti på Island, men det kommer antakeligvis til å dukke opp, og vil isåfall få en ganske stor oppslutning. Vi vil nok se liknende situasjoner over hele verden etterhvert. Vi vil se flere opprør og nye revolusjoner. Da er det viktig at man har gode kadre og ledere i spissen.

Rasisme?

(Merk: Dette er ikke ment som en kritikk av SOS Rasisme!)

SOS Rasismes offisielle holdning til Gaza-konflikten er at det ikke kan kalles rasisme. Derfor kommer det ikke under SOS' arbeidsområde, og lokallag har ikke lov til å arrangere/delta i demonstrasjoner som aktivister i SOS Rasisme. Definisjonen av rasisme er at en gruppe mennesker blir utsatt for urettferdig behandling på grunn av nasjonalitet, religion, livssyn, hudfarge etc.. Et det ikke akkurat det som fåregår i Gaza akkurat nå?
Spør du meg, er det ikke en konflikt mellom to parter, men total nedslakting av det palestinske folk. Det er klart palestinerne forsvarer seg med nebb og klør (og raketter). Jeg ville heller ha kjempet en siste kamp for mitt folk, og for rettferdighet, enn å la meg slaktes ned av fremmede soldater.

Open letter from the people of Palestine to the citizens of the world

The people of Gaza are currently suffering through the fourteenth day of the Israeli assault, with attacks now coming from land, air and sea. Everywhere we turn, we see more carnage, more death, more destruction. When we try to run from the Apache helicopters and F-16 jets that are raining bombs down on our homes, we only run into the waiting ground troops, who relish the opportunity to mow us down.

The essence of our humanity is being violated in the worst way imaginable, and nobody is safe. Children, women, and the elderly are all targets for the soldiers who have come to annihilate us. And yet as the heinous war crimes mount, as the slaughter of an entire population continues, still the leaders of the world do nothing. They sit on their hands and they have the audacity to blame us for what is happening. We, the oppressed, are being blamed for our own oppression.

Our children should not have to be brought up under this most brutal occupation. Enough Palestinian tears and blood have been shed to fill the ocean a thousand times over, and it must end now. This is our call to you, the citizens of the world, our brothers and sisters on the ground. In this time of blindness and ignorance by the world leaders, we ask that you stand in solidarity with us. We ask that you give voice to the voiceless, and to condemn the massacre, as well as the 60 years of ruthless ethnic cleansing to which we have been subjected.

We call upon the trade unionists of the world to strike in solidarity with the Gazan workers who are being killed. We call upon the medical personnel of the world to strike in solidarity with the medical personnel who are under attack in Gaza. We call upon the teachers and professors of the world to strike in condemnation of the schools and universities that are being targeted in Gaza. We call upon the lawyers of the world to strike in condemnation of the war crimes that are being committed. We call upon all citizens of conscience around the world to stand with us and demand that the bloodshed come to an end.

We demand that the massacre be brought to an end, and that our human dignity be restored. We demand that Israel’s infrastructure of apartheid be dismantled, and that rights be respected. And we demand that we be able to return to our homes and continue our lives in peace.

In solidarity,

Your Palestinian brothers and sisters

Demonstrer!

For to dager siden kunne man i Oslo vitne til Norges største demonstrasjon siden 80-tallet. Når Siv Jensen står omringet av israelske flagg og appellerer til fordel for Israels slakting av palestinere, er det klart vi (jeg var desverre hjemme i Bodø da det skjedde, men siden jeg sympatiserer med demonstrandene, bruker jeg ordet "vi") blir veldig, veldig sinte. Og som vanlig er det politiet som kommer inn og lager faen. Etterpå er det politiets versjon av hva som "egentlig" skjedde som er dominerende i media. Av folk som var på stedet har jeg hørt at politiet fyrte av så mange tåregassgranater at de til tider ikke hadde kontroll over hvor gassen havnet. Den drev langt bortover etter demonstranter, publikum, inn i lokaler osv.
Nå er jeg lei av at kun snuten sin versjon skal komme fram, og fremstille demonstrantene som "pøbler som ikke vet hva som er godt for dem selv".

Tilbake i Bodø

Da er jeg tilbake til skolen, og til verdens beste kjæreste. Og jeg er allerede i full gang med lekser, innleveringer, demonstrasjoner og sånt.. Samtidig prøver jeg å tenke ut hva jeg kan gjøre for å støtte palestinerne i Gaza, men det er vel ikke så veldig mye bortsett fra å fortsette å delta på demonstrasjoner og å boikotte israelske varer. Kanskje det blir et leserinnlegg i avisa eller no sånt, men det spørs vel hvor mye det hjelper i det store og det hele. Jeg skal iallefall vise min støtte, og oppfordrer alle til å gjøre hva de kan for å hjelpe til i denne håpløse situasjonen!